Æ vil vær din venn
Æ vil sitt ved ditt bord
Elske under himmelnatt
Kysses av kjærlighet
Sammen i sorg
Ta i mot liv
A vil vær din venn
…
Du steiner dine mødre
Pisker dine søstre
Lemlester dine døtre
Bak slør
Men æ vil vær
din venn

Her får vi på trykk det sviket som media, politikere, intellektuelle og kulturpersonligheter står for. Et grenseløst svik mot sine muslimske søstre som lever i en verden av undertrykkelse og alskens overgrep. Bedre kan det neppe sies, og avkle Aleksandersen helt og aldeles. Her er de samme kreftene som sendte hundrevis av jøder til konsentrasjonsleirene med Donau i 1942, her finner vi den norske typiske godheten, toleransen som kan tåle alt bare det ikke går ut over oss selv.

Jeg gremmes.

Takk til Snaphanen. Han skjønner at Norge mangles psykiatriske sengeplasser.

Åge Aleksandersen vil være venn med verdens muslimer. Det er ikke så nøye med dem undertrykkelsen går utover.

Olav Thommessen, nestleder i Venstre, har vært i Virkelighetens Verden. Han unngikk såvidt å bli truffet av en stein under sitt besøk i Paris onsdag, ifølge Dagbladet. Så da kan vi i alle fall anta at han har sett steinkastere.

Men opplevelsen har rystet Thommessen, som her hjemme stiller til TV-debatter om innvandring, og er uenig med Hege Storhaug, selv om han tydeligvis ikke har lest bøkene med hennes påstander.

Han viser forståelse for pøbelen. "De opplever en ekstrem følelse av håpløshet og depresjon, og så kommer vi og titter på, som om det var en dyrehage" sier han, ifølge VG som var med på turen.

Løsningen på ghettofiseringen er ifølge Thommessen "å rive store blokker og erstatte disse med urbane åpne løsninger." Flott for arkitektene.

Noe skurrer kraftig. Skal vi bygge om byene våre for å tilpasse oss innvandringen? Det får være grenser, selv for Venstre. Den ekstreme følelsen av håpløshet kan vi forholdsvis lett få vekk ved å stille krav til innvandrerne. Krav om å tilpasse seg vårt miljø. Krav om å innordne seg norske lover. Krav om at norske lover skal gjelde overalt, også der det eventuelt bare bor innvandrere. Og så håndheve dem.

Fra NTB-melding om Irans atomprogram og landets forberedelser på en eventuell krig, i Aftenposten:

– Iran har skaffet seg teknologi for å produsere kjernefysisk brensel, og Iran beveger seg som et tog som verken har bremser eller revers, sa presidenten i en tale som neppe vil bidra til å dempe de amerikanske bekymringene.

Amerikanske bekymringer? Jeg er ganske sikker på at NTB-journalistene er minst like redde. Jeg er sikker på at lille Norge er minst like redd som store USA, når det kommer til stykket. Men det er så politisk korrekt å fremstille dette som en sak mellom Iran og USA. Irans anstrengelser for å skaffe seg atombomben er jo som kjent bare en trusel mot alle andre enn oss selv, og som kjent lever Norge i et vakum, der ingen store kriger eller trusler fra gale statsmenn kan true vår velstand. Og kan vi bruke USA som syndebukk er det jo et poeng i seg selv.

Slike omskrivninger og uttalelser er det som gjør meg syk. Syk, lei og oppgitt over media, politikere og intellektuelle. Midt i at verden står i en krise hvor det eneste fornuftige ville være å stå samlet om de verdier vi elsker, som meningsfrihet, trosfrihet, menneskerettigheter, - så driver man helt fra toppnivå med denne strutsepolitikken. Man later som om det ikke angår oss.

Irans anstrengelser for å skaffe seg atombomben, deres klinkende klare trusler om å angripe Israel og dermed sette Midtøsten i brann, angår oss i høyeste grad. Dette er ikke Amerikas bekymringer. Amahdinejads tale angår Norge i aller høyeste grad.

Aftenposten: Forberedt på krig

De nye strammere reglene Danmark har innført for familiegjenforening hjelper, melder Jyllandsposten.

De stramme danske regler om familiesammenføring har brudt indvandreres ægteskabsmønster. Færre indvandrere henter en ægtefælle i hjemlandet, og flere bliver gift med danskere eller andre udlændinge i Danmark.

Det konkluderer integrationsminister Rikke Hvilshøj (V) på baggrund af tal i en ny befolkningsstatistik om udlændinge, der offentliggøres tirsdag.
Den viser et markant fald i antallet fra 62,7 pct. i 2001 til 37,9 pct. i 2005 af indvandrere og efterkommere, der bliver gift med personer bosat i udlandet. I samme periode er antallet af indvandrere, der bliver gift med danskere og herboende udlændinge, steget markant.

»Udlændingepolitikken virker præcis efter hensigten. Vi har fået styr på indvandringen og fået brudt det mønster, hvor man i generationer primært hentede sin ægtefælle i hjemlandet. Vi hører ikke længere kommuner, der råber op om, at de ikke kan håndtere antallet, der kommer,« siger Rikke Hvilshøj.

Selvfølgelig er der noen som mener denne endringen var i gang allerede før lovendringen. Slike innspill viser bare altfor tydelig venstrasidas holdning, som den også er i Norge, at innvandrerne må få ubegrenset tid til å "rydde opp i dette selv." Holdningen viser at det i alle fall ikke er ofrene for tvangsektekteskap de vil hjelpe.

Jyllandsposten: Indvandreres mønster for ægteskab er brudt

UDI-saken har visst eskalert. Tidligere het det at "dette må ikke bli noen hekseprosess" mot ledelsen i UDI. Men det avhenger tydeligvis av øynene som ser. For stygge utspill mot FRP er greit.

Hagen tillater seg å stille spørsmålstegn ved hvor lojaliteten ligger, dersom lederen for UDI er utenlandsk. Ikke noe merkelig i det, - hele saken om UDI dreier seg om lojalitet, ikke noe annet.

Det kan derfor ikke tolkes annerledes enn som et forsøk på å score et politisk poeng. Et billig et, spør du meg. For midt under saken som pågår nå, med granskninger og forklaringer, er det nettopp lojaliteten som er avgjørende for utfallet. Hvorfor Hagens utspill om dette plutselig skulle "grense til rasisme" er derfor uklart. UDI-ansatte har jo akkurat bevist at lojaliteten i alle fall ikke er der den burde være, - granskningen vil vise i hvilken grad, eventuelt begrenset av "rettssikkerheten" til UDI-ledelsen.

Det er greit at vi skal være et inkluderende land. Og rasisme bør ikke forekomme, og må slås ned på. Men vi bør sørge for at vi selv beholder styringen, og ikke setter kontrollen med innvandring bort til innvandrere. Om de er hvite eller ikke er helt uvesentlig.

Jeg kan derfor ikke helt se hvorfor utenriksministeren skulle angripe Carl I. Hagen for dette, Støre er vel på samme lag som oss?

Gahr Støre: - Grenser til rasisme (Aftenposten)

Jeg undres av og til: - er det ingen ting som provoserer meg lenger? Jeg opplever at det ene etter det andre utspillet fra høytstående politikere ikke utløser mer enn en imaginær skuldertrekk. Informasjonsstrømmen gjør noe med en. Man blir muligens noe immun ettersom tiden går.

Men så kommer denne Stalin-tilhengeren Gerd Liv Valla, som i sin tid syntes AKP-ml var for høyrevridd. Siste utspill var selvfølgelig på venstresidas merkedag 1. mai, hvor hun syntes det var betimelig å støtte en gruppe islamister som bevislig planlegger, finansierer og gjennomfører massedrap av sivile uskyldige, - og som forsvarer det, - Hamas.

Gerd Liv Valla er uten tvil dyktig som profesjonell grinebiter. Men hun er en hykler. Og hykleri provoserer.

Det finnes mange måter å belyse hykleriet på. En metode er å peke på at mens Valla på ene siden gir uttrykk for misnøye med de skarve tusenlappene som blir holdt tilbake i direkte støtte til Hamas, så var det komplett uinteressant for henne at Arafat og hans medarbeidere unndro og sløste bort millioner av dollar, - bistandspenger som skulle gått til de menneskene hun omtaler slik:

I dag er det spesielt ett land, en nasjon, ett folk som trenger vår solidaritet.

Om det virkelig var et ærlig ønske å stå solidarisk med palestineraraberne, hadde Valla nok visst å si ifra. For det var palestinerne selv som uttrykte fortvilelse med misbruket.

Men nå står hun altså frem og anbefaler støtte til fundamentalistiske islamister, religiøse fanatikere som vil ha Sharia-lover innført for de palestinske områdene, og kaller det "naturlig å støtte den regjering folket sjøl har valgt." En "regjering" som langt fra står for det Valla hevder å stå for, nemlig likeverd og like kår for alle, kvinner som menn, rike og fattige.

Jeg ønsker ikke Valla personlig noe ondt. Men samfunnet ville antagelig være tjent med at hun brakk ryggen for godt. Hennes holdninger er direkte nedbrytende for alt vi ser på som positive verdier i samfunnet.

Jyllandsposten skriver i dag om en gutt fra Sri Lanka som etter å ha voldtatt en kvinne på 82 i hennes eget hjem, nå passes av 17 pedagoger på full tid, til den nette sum av fem millioner danske kroner årlig.

Et offentlig oppnevnt legeråd foreslo at gutten skulle anbringes i en døgnovervåket institusjon for psykisk syke, men denne måtte melde pass. de greide ikke å hamle opp med gutten.

Nå har han til enhver tid to pedagoger med seg, og har nettopp vært i Frankrike.

Hva skal man si? Helt utenkelig i Norge...?

Da jeg for noen og tjue år siden startet familie, sto omtrent hele det politiske miljø bak en rekke tiltak som skulle gjøre det lettere for kvinner å hevde seg i arbeidslivet, og å oppnå full likestilling med mennene.

Jeg var ikke noe A4-menneske, og vi fikk sju barn, og fikk føle på kroppen at samfunnet såvisst ikke var tilrettelagt for dem som ønsket at den ene parten var hjemme med barna. Mens Gro sto på talerstolen og sa "vi satser på barnefamiliene" opplevde vi det som urettferdig at dem som jobbet fikk fler og fler fordeler, mens det heller ble idealismen som holdt oss selv oppe. Ikke en gang grunnlaget for skattefradrag ble regulert.

Nå aner vi noe av resultatet. Vi sliter med reproduksjonen i landet vårt som ellers i velstands-Vesten, og må ta inn en del innvandrere fra miljøer vi ikke kjenner, med bagasje som vi ikke ønsker, og som vi ikke en gang helt ser effekten av på en god stund enda.

Men noen kommer med innspill for å rette opp noe av ubalansen. Frp ønsker å dele ut noen kroner til dem som ønsker å føde, - og ønsker å være hjemme med barna. Uten å jobbe mens barna er små.

Som vanlig kommer protester. Man tenker som før på seg og sin egen økonomi, - men hva med å tenke langsiktig? Jeg venter ikke at mødre med små barn skal tenke på landets beste, men jeg forventer at de politikere som nå ganske sikkert vil protestere, også er så ærlige at de legger linjalen på den utviklingen man legger opp til, og ser på resultatene om tjue-tredve år. Ikke minst med tanke på den effekten familiepolitikken har hatt på folketall, innvandring og pensjonene de siste tiårene.

Det gjorde aldri de politikerne som styrte i sytti- og åtti-åra. De lukket ørene for stemmene som den gang var i mindretall, men som nå kanskje vil bli avgjørende.

Jeg er absolutt ikke imot likestilling mellom kjønnene. Men like fullt må man kalkulere konsekvensene når man innfører de politiske virkemidlene som forteller oss hvordan det skal skje. Alt har sin pris nemlig.

En afghansk konvertitt (en som har falt fra Islam og har blitt kristen) kan bli dømt til døden i Kabul. Og her går muslimen Naser Khader i Danmark i bresjen for en politisk trykkbølge for å få mannen fri, og for å tilby ham asyl i Danmark. Han vil at Danmark om nødvendig må aksjonere militært for å befri mannen.

»Regeringen må handle i denne sag og vise, at Danmark går forrest i kampen for menneskerettigheder og et internationalt retssamfund. Det er derfor, vi er i Afghanistan. Om nødvendigt bør de danske styrker i landet befri Abdul Rahman, og Danmark bør tilbyde ham asyl. Sagen sætter en tyk streg under, at sharialovgivningen bør bekæmpes, hvor end den findes,« siger udenrigspolitisk ordfører Naser Khader (R).

Tenk om alle de som skriver og taler og argumenterer for dialog, respekt og forståelse for islamister kunne få litt av denne oppriktigheten og handlekraften. Alle disse bløte handlingslammede, nikkende og bukkende "mehe'ene" som faktisk ikke vet hva dette dreier seg om. Som ikke skjønner at Vesten er truet av krefter som vil kneble den kristne kultur, de vil avskaffe demokratiet og innføre Sharia, - Islams lover. Kom ikke og si at dette er et mindretall og at dette ikke er en reell trusel, - problemet er at der muslimene kommer i flertall er det grobunn for slikt, - det er en reell trusel, og den må tas på alvor.

Hører dere? Mellomkirkelig Råd, Den Norske Kirke, omtrent samtlige politiske partier i Norge utenom Frp, Sosialantropologer og synsere: ta advarslene på alvor. Se på Danmark.

Jyllandsposten: Krav om dansk befrielsesaksjon

Og legg merke til hvem som nå står i spissen for dem som vil markere avstand til islamistene: en muslim. Noe å tenke på.

Oppdatert 23. mars 2006:
Ifølge VG ser aktor i saken Rahman som mentalt syk.

Vi tror han er gal. Han oppfører seg ikke som en normal person. Han snakker heller ikke som en normal person, sier aktor Sarinwal Zamari til AP.

Gal eller ikke, - hvis "diagnosen" er et resultat av internasjonalt press (flere ikke-muslimske, vestlige land har kritisert Afghanistan for manglende religionsfrihet), kan det se ut om om Rahman kanskje får beholde livet.

Altså til tross for hans dødssynd - å forlate Islam, denne fredelige, gode religion.

Rahman selv anser seg ikke som noen forræder, - jeg er kristen, sier han.

AUF krever nå at Norge offisielt inviterer Hamas (for de vant jo valget) på statsbesøk (Dagsavisen.)

Hamas har vunnet det mest demokratiske valget i Palestinas historie, og valgresultatet bør anerkjennes med et statsbesøk, sier leder i Oslo AUF, Eskil Pedersen, til Dagsavisen.

Eskil Pedersen bør merke seg at demokrati ikke bare er "folket velger" som han later til å tro, - men et system for styring av et land, som sikrer rettighetene og friheten for de folk som valgte de styrende, eller som MSN Encarta sier det:

The major features of modern democracy include individual freedom, which entitles citizens to the liberty and responsibility of shaping their own careers and conducting their own affairs; equality before the law; and universal suffrage and education. Such features have been proclaimed in great historic documents, for example, the U.S. Declaration of Independence, which asserted the right to life, liberty, and the pursuit of happiness; the French Declaration of the Rights of Man and of the Citizen, which affirmed the principles of civil liberty and of equality before the law; and the Atlantic Charter, which formulated the four basic freedoms.

Så sier da også Støre at han setter betingelser:

– Jeg merker meg dette kravet, men før vi tar stilling til det må vi se hvilken politisk plattform Hamas lander på når de danner regjering, sier Støre.
– Hvis Hamas er villige til å anerkjenne Israels rett til å eksistere, og til å jobbe videre for fred, bør de kunne inviteres hit på statsbesøk, fortsetter han.

Skulle da bare mangle. Vi er da ikke en terroriststat, vel? Her må det vises fasthet, ikke populisme. AUF burde fått inn med teskje grunnleggende kunnskaper blant annet om Islam, internasjonal politikk og vedtatte konvensjoner.

Som et apropos: det er overhodet ingen ting som tyder på at Hamas virkelig vil "lande på" noen annen plattform enn den de allerede har. (JP, Miff, Dagen, Debka, ADL, Hamas selv.)

Det hjelper lite at de røde vifter med Folkeretten og inngåtte avtaler, Hamas blir ikke mer demokratisk for det.