Åge Aleksandersen med sin "Æ vil vær din venn"

Æ vil vær din venn
Æ vil sitt ved ditt bord
Elske under himmelnatt
Kysses av kjærlighet
Sammen i sorg
Ta i mot liv
A vil vær din venn
…
Du steiner dine mødre
Pisker dine søstre
Lemlester dine døtre
Bak slør
Men æ vil vær
din venn

Her får vi på trykk det sviket som media, politikere, intellektuelle og kulturpersonligheter står for. Et grenseløst svik mot sine muslimske søstre som lever i en verden av undertrykkelse og alskens overgrep. Bedre kan det neppe sies, og avkle Aleksandersen helt og aldeles. Her er de samme kreftene som sendte hundrevis av jøder til konsentrasjonsleirene med Donau i 1942, her finner vi den norske typiske godheten, toleransen som kan tåle alt bare det ikke går ut over oss selv.

Jeg gremmes.

Takk til Snaphanen. Han skjønner at Norge mangles psykiatriske sengeplasser.

Åge Aleksandersen vil være venn med verdens muslimer. Det er ikke så nøye med dem undertrykkelsen går utover.

Fra NTB-melding om Irans atomprogram og landets forberedelser på en eventuell krig, i Aftenposten:

– Iran har skaffet seg teknologi for å produsere kjernefysisk brensel, og Iran beveger seg som et tog som verken har bremser eller revers, sa presidenten i en tale som neppe vil bidra til å dempe de amerikanske bekymringene.

Amerikanske bekymringer? Jeg er ganske sikker på at NTB-journalistene er minst like redde. Jeg er sikker på at lille Norge er minst like redd som store USA, når det kommer til stykket. Men det er så politisk korrekt å fremstille dette som en sak mellom Iran og USA. Irans anstrengelser for å skaffe seg atombomben er jo som kjent bare en trusel mot alle andre enn oss selv, og som kjent lever Norge i et vakum, der ingen store kriger eller trusler fra gale statsmenn kan true vår velstand. Og kan vi bruke USA som syndebukk er det jo et poeng i seg selv.

Slike omskrivninger og uttalelser er det som gjør meg syk. Syk, lei og oppgitt over media, politikere og intellektuelle. Midt i at verden står i en krise hvor det eneste fornuftige ville være å stå samlet om de verdier vi elsker, som meningsfrihet, trosfrihet, menneskerettigheter, - så driver man helt fra toppnivå med denne strutsepolitikken. Man later som om det ikke angår oss.

Irans anstrengelser for å skaffe seg atombomben, deres klinkende klare trusler om å angripe Israel og dermed sette Midtøsten i brann, angår oss i høyeste grad. Dette er ikke Amerikas bekymringer. Amahdinejads tale angår Norge i aller høyeste grad.

Aftenposten: Forberedt på krig

Under overskriften "This Holocaust will be different" skriver Benny Morris i Jerusalem Post (18. januar) et essay som fremstår som en uhyggelig realistisk spådom om hvordan scenarioet kan bli - og blir - om ikke noe gjøres i forhold til Iran.

Det som er så uhyggelig er uunngåeligheten i det hele. Morris ser på ingen måte lyst på situasjonen. Spørsmålet er om det er mulig å se lyst på det. Regnestykket er nemlig enkelt om man tar de gitte faktorer og regner ut resultatet. To pluss to er alltid fire, om da ikke djevelens overmann kommer på banen og overstyrer kjente naturlover.

Scenarioet - djevelsk logisk - er i korte trekk det vi alle kjenner, den erklærte jødehateren og Holocaust-fornekteren president Mahmoud Ahmadinejad, som så snart Iran er på banen med atomvåpen vil skyte raketter mot Israel med islamistene i Qom som åndelig og moralsk ryggdekning.

The orders will go out and the Shihab III and IV missiles will take off for Tel Aviv, Beersheba, Haifa and Jerusalem, and probably some military sites, including Israel's half dozen air and (reported) nuclear missile bases. Some of the Shihabs will be nuclear-tipped, perhaps even with multiple warheads. Others will be dupes, packed merely with biological or chemical agents, or old newspapers, to draw off or confuse Israel's anti-missile batteries and Home Front Command units.

With a country the size and shape of Israel (an elongated 20,000 square kilometers), probably four or five hits will suffice: No more Israel. A million or more Israelis in the greater Tel Aviv, Haifa and Jerusalem areas will die immediately. Millions will be seriously irradiated. Israel has about seven million inhabitants. No Iranian will see or touch an Israeli. It will be quite impersonal.

At noen av de døde vil være arabere vil antagelig ikke plage Iran noe særlig.

Some of the dead will inevitably be Arab - 1.3 million of Israel's citizens are Arab and another 3.5 million Arabs live in the semi-occupied West Bank and Gaza Strip. Jerusalem, Tel Aviv-Jaffa and Haifa have substantial Arab minorities. And there are large Arab concentrations immediately around Jerusalem (in Ramallah-Al Bireh, Bir Zeit, Bethlehem) and outside Haifa. Here, too, many will die, immediately or by and by.

Så til spørsmålet om radioaktitivitet etter et atomangrep. Jerusalem er muslimenes tredje hellige by, - den vil bli ubeboelig for lang tid fremover. Stilt overfor valget ikke å få byen noensinne, vil valget være enkelt.

A QUESTION may nevertheless arise in the Iranian councils: What about Jerusalem? After all, the city contains Islam's third holiest shrines (after Mecca and Medina), Al Aksa Mosque and the Mosque of Omar. But Ali Khamenei, the supreme spiritual leader, and Ahmadinejad most likely would reply much as they would to the wider question regarding the destruction and radioactive pollution of Palestine as a whole: The city, like the land, by God's grace, in 20 or 50 years' time, will recover. And it will be restored to Islam (and the Arabs). And the deeper pollution will have been eradicated. (...)

He is willing to gamble the future of Iran or even of the whole Muslim Middle East in exchange for Israel's destruction. No doubt he believes that Allah, somehow, will protect Iran from an Israeli nuclear response or an American counterstrike. Allah aside, he may well believe that his missiles will so pulverize the Jewish state, knock out its leadership and its land-based nuclear bases, and demoralize or confuse its nuclear-armed submarine commanders that it will be unable to respond. And, with his deep contempt for the weak-kneed West, he is unlikely to take seriously the threat of American nuclear retaliation.

Or he may well take into account a counterstrike and simply, irrationally (to our way of thinking), be willing to pay the price. As his mentor, Khomeini, put it in a speech in Qom in 1980: "We do not worship Iran, we worship Allah... I say, let this land [Iran] burn. I say let this land go up in smoke, provided Islam emerges triumphant..."

Ingen grunn til å tro at Iran vil velge den langsomme metoden, å bygge seg opp som atommakt, og så satse på at jødene vil forsvinne av seg selv, tvunget til å flytte for sine livs skyld. Ahmadinejad har neppe tålmodigheten som skal til, skriver Morris.

Heller ikke denne gangen kan Israel håpe på hjelp. Selviskheten vil sørge for det, som i det første Holocaust. Russland og Kina er opptatt med sine muslimske markeder, Frankrike er besatt av arabisk olje, USA med sitt mislykte Irak-oppgjør, alt driver Israel inn i et face to face oppgjør med Irans atomvåpen. Helt alene. Og det etter en demoraliserende krig mot relativt enkle fiender, under en politisk svak ledelse.

But an ultimately isolated Israel will prove unequal to the task, like a rabbit caught in the headlights of an onrushing car. Last summer, led by a party hack of a prime minister and a small-time trade unionist as defense minister, and deploying an army trained for quelling incompetent and poorly armed Palestinian gangs in the occupied territories and overly concerned about both sustaining and inflicting casualties, Israel failed in a 34-day mini-war against a small Iran-backed guerrilla army of Lebanese fundamentalists (albeit highly motivated, well-trained and well-armed). That mini-war thoroughly demoralized the Israeli political and military leaderships.

Dilemmaet er det som gjør regnestykket så djevelsk. Iran er ikke mulig å ødelegge med konvensjonelle våpen.

Taking out the known Iranian facilities with conventional weapons would take an American-size air force working round-the-clock for more than a month.

Så gjenstår atomvåpen, de som Israel påstås å ha. Når skal Israel eventuelt bruke dem? Når Iran har angrepet og utryddet millioner av israelere? Eller har kanskje Israels lederskap mage til å starte, - og få verdens fordømmelse som aldri noe land i historien har hatt?

IN SHORT order, therefore, the incompetent leadership in Jerusalem would soon confront a doomsday scenario, either after launching their marginally effective conventional offensive or in its stead, of launching a preemptive nuclear strike against the Iranian nuclear program, some of whose components are in or near major cities. Would they have the stomach for this? Would their determination to save Israel extend to preemptively killing millions of Iranians and, in effect, destroying Iran?

This dilemma had long ago been accurately defined by a wise general: Israel's nuclear armory is unusable. It can only be used too early or too late. There will never be a "right" time. Use it "too early," meaning before Iran acquires similar weapons, and Israel will be cast in the role of international pariah, a target of universal Muslim assault, without a friend in the world; "too late" means after the Iranians have struck. What purpose would that serve?

So Israel's leaders will grit their teeth and hope that somehow things will turn out for the best. Perhaps, after acquiring the Bomb, the Iranians will behave "rationally"?

Nei, som i det første Holocaust vil jødenes fiender, denne gang Iran, få drive sin slaktning uforstyrret. Kostnadene ved å stoppe dem vil bli for store, uansett hvordan man vinkler dem.

BUT THE Iranians are driven by a higher logic. And they will launch their rockets. And, as with the first Holocaust, the international community will do nothing. It will all be over, for Israel, in a few minutes - not like in the 1940s, when the world had five long years in which to wring its hands and do nothing. After the Shihabs fall, the world will send rescue ships and medical aid for the lightly charred. It will not nuke Iran. For what purpose and at what cost? An American nuclear response would lastingly alienate the whole Muslim world, deepening and universalizing the ongoing clash of civilizations. And, of course, it would not bring Israel back. (Would hanging a serial murderer bring back his victims?)

So what would be the point?

Morris avslutter med å bringe en hjerteskjærende historie fra Holocaust i Polen, om en fødende kvinne som blir fratatt sitt nyfødte barn, - det blir trampet i stykker uten at tilskuerne gjør noe for å redde det.

A terrible episode happened with Mrs. Grynberg. The Ukrainians and Germans, who had broken into her house, found her giving birth. The weeping and entreaties of bystanders didn't help and she was taken from her home in a nightshirt and dragged into the square in front of the town hall.
There... she was dragged onto a dumpster in the yard of the town hall with a crowd of Ukrainians present, who cracked jokes and jeered and watched the pain of childbirth and she gave birth to a child. The child was immediately torn from her arms along with its umbilical cord and thrown - It was trampled by the crowd and she was stood on her feet as blood poured out of her with bleeding bits hanging and she stood that way for a few hours by the wall of the town hall, afterwards she went with all the others to the train station where they loaded her into a carriage in a train to Belzec.

In the next holocaust there will be no such heart-rending scenes, of perpetrators and victims mired in blood (though, to judge from pictures of Hiroshima and Nagasaki, the physical effects of nuclear explosions can be fairly unpleasant).

But it will be a Holocaust nonetheless.

Jerusalem Post (ikke på nett)
(takk til Yngve N.)

Benny Morris i Wikipedia
 

Under denne overskriften publiserer Dagbladet et intervju med CNN-reporteren Jonathan Mann i forbindelse med Nobelprisutdelingen. Prisen gikk som kjent til muslimen Muhammad Yunus.

Muslimer er mennesker som alle andre, der finnes ressurspersoner blant dem som blant ikke-muslimer. Yunus har helt klart gjort et mesterstykke, og har lykkes i å få mang en fattig familie på beina ved sine mikrolån. Særlig kvinners stilling i samfunnet styrkes på denne måten. At det trengs i disse deler av verden er det ingen tvil om. Slik sett har Mann rett. Yunus er muslim, og har som menneske noe å lære verden.

Men spørsmålet er om det er på grunn av islam, eller på tross av. Nå er det klart at årets fredspristildeling er et klart politisk valg, og er også ment som en "invitasjon til dialog med den muslimske verden." En viss grenseoppgang er tvingende nødvendig i en dialog av et slikt kaliber. Likevel mangler omtrent all kritikk i iveren etter dialog. Det er jo nettopp dette som kjennetegner Europas tilnærming til islam: det ligner mer et knefall. Det er egentlig ingen dialog, det er en monolog, der muslimer dikterer, og Europa bukker og nikker.

Jeg siterer gjerne Kokkvold i lørdagens reportasje om Muhammed-tegningene på TV2: En dialog på grunn av frykt skal vi passe oss for. Nemlig: er det et oppriktig ønske om samarbeid og forståelse fra begge parter, eller er det frykten for represalier om vi ikke tilpasser oss som driver "dialog"-iveren?

HVOR FØRER ISLAM?
Islam er en religion og et politisk system som omfatter 1,3 milliarder mennesker. Så godt som hele den arabiske, og store deler av den afrikanske, asiatiske og europeiske verden er dominert av denne religionen. I de samme regioner er fellesnevneren fattigdom, urettferdig fordeling av goder, i en ganske annen målestokk enn dens kristne motpol, hvor verdiene i høy grad er utjevnet. Likeledes når det gjelder rettigheter vi i den såkalte kristne verden ser som selvfølgeligheter: likhet for loven, kvinners rettigheter, rettssikkerhet. Fremdeles er det mye å arbeide med i Vesten, men i forhold til den muslimske verden er det stort sett luksusproblemer. De muslimske land man gjerne trekker frem som "gode eksempler" er land som har et sekulært styre, en regjering som med nebb og klør prøver å motsette seg at islamistene får for stor makt. I islamistisk styrte land og områder er det undertrykkende regimer, hvor all motstand knebles.

Sagt på en politisk ukorrekt måte er muslimske land i all hovedsak på steinalderstadiet hva angår økonomi (produksjon, BNP, fordeling av verdier), sosiale forhold og menneskerettigheter. Dette skyldes mange forhold, herunder islam. Islam (som betyr underkastelse) er en religion som passiviserer enkeltmennesket, dreper initiativ og befordrer undertrykkelse vi sine krav om absolutt autoritet. Islam har dessuten nedfelt i seg et effektivt hinder for at det kan bli bedre, fordi man ser de etablerte sannheter som absolutte og uforanderlige. Ut fra en vanskelig situasjon i mange land, med overbefolkning og mange naturkatastrofer, har man i tillegg en religion som stopper fremskritt.

For ikke å nevne den krigerske siden av islam. Islams grenser har alltid vært blodige. Fra Muhammeds dager har krig og spetakkel fulgt i religonens fotefar. Ingen kan vel i dag bortforklare at de største problemer man har i verden i så måte er knyttet opp mot islam på en eller annen måte. Frykt for terrorangrep, flykapring og lignende er i all hovedsak forbundet med islam. Dessuten vet vi at det er forbudt å konvertere f. eks fra islam til kristendom. I islamistiske stater blir dette noen ganger straffet med fengsel, og til og med med døden. Likeledes påstander om utroskap, utuktige / homoseksuelle handlinger og tyveri.

HVOR ER VÅR EGEN INTEGRITET?
Konklusjonen må derfor bli: muslimer har noe å lære resten av verden bare dersom de våger å stå opp mot den urett og urimelighet, den vold og undertrykkelse deres egen religion og religiøse ledere oppfordrer til. Muslimer har noe å lære verden dersom de kan lære oss mer om omsorg for de svake i samfunnet, om likhet og rettferdighet for kvinnene i Iran, Saudi Arabia og Pakistan, om knallhard motstand mot terrorisme som politisk våpen, mot selvmordsbombing av uskyldige sivile jøder (jfr. den svært populære pakistanske muslimske lederen al-Quaradawi, som støtter dette) og selvsagt også fra slike ledere (han var på besøk i Oslo og anses som en stor leder av mange her). Forøvrig må dialog skje med mennesker som tar avstand fra slikt. Man må erklære slike holdninger uønsket for å bevare sin egen integritet midt i iveren etter å etablere "dialog med den muslimske verden."

Hvis vi ikke bevarer denne integriteten, blir alle forsøk på dialog kun fordummende for oss selv.

Det er ingen tvil om at terrorisme nytter. For min del tror jeg Muhammed-saken var en prøveballong, en test rett og slett. Hva skjer om vi presser dem maksimalt?

Ja, hva skjedde? Vi krøp. Først lot nærmest hele Norge tilhengere av en kultur og en religion dirigere hva som skulle publiseres i norske medier. Et samfunn som er lysår fra det vi forbinder med essensielle menneskerettigheter som almenn stemmerett, like vilkår i samfunnet for kvinner og menn, et samfunn som taler med vold, ild og drap, men likevel bruker ord som respekt og toleranse med stor selvfølgelighet.

Én mann hadde ryggrad nok til å tale Roma midt imot, og endte opp med hele belastningen fra krapylene, lenge så å si alene. Liten, for ikke å si ingen moralsk støtte å få av toneangivende medier. Jeg sikter selvsagt til Selbekks publisering av (en faksimile, faktisk) Muhammed-tegningene i den lille, kristelige avisen Magazinet.

Selbekk skrev etterhvert en bok, "Truet av islamister," og fikk etter dette en viss oppreisning. Man kan på mange måter si at noen av de feige kom ut fra sine huler og innrømmet at jo, det var kanskje Selbekk som taklet dette riktig. Selvfølgelig sett i etterpåklokskapens lys. Hvorfor så man ikke dette før? Man måtte jo være blind for ikke å se at hele Muhammed-saken var en trusel mot ytringsfriheten, enten man har respekt for Muhammed eller ei. For det var jo nettopp selvsensuren som fikk Jyllandsposten til å undres, og siden utlyse den fatale tegnekonkurransen.

Men har man lært? Er man villig til å rette ryggen og kjempe for de verdier Vesten har vunnet gjennom århundrer med modige mennesker som har tatt opp kampen mot gubbevelde og overgrep, ofte med liv eller helse som innsats?

Neppe. Bokhandelen Ark Klingenberg avlyser den planlagte signeringen av Selbekk. På grunn av sikkerhet. Mon tro om ansvarlig for avlysningen har tenkt på konsekvensene av det valget. I form av signaler ut i verden. Til Norges befolkning, til de moderate muslimene, til de ekstreme.

Hvis jeg var fundamentalistisk muslim, ville jeg tatt avlysningen som en definitiv seier. Og begynt å planlegge neste trekk i snik-innføringen av Sharia-lovgivning i Norge.

Vi har et rettssystem i Norge beregnet for nordmenn, og en godt innarbeidet forståelse av at en person ikke er skyldig før det er bevist at han er det.

Men når det gjelder æresdrap og pakistansk kultur for kvinnefornedring og -undertrykkelse, godt hjulpet av islamsk mannshegemoni, må det være lov å spørre om man ikke i Norge har et ekstra ansvar for å komme til bunns i saken. Også - kanskje særlig, når pakistansk rett (som i stor grad bygger på islamsk Sharia-lov og tradisjoner) har frikjent tiltalte og hvor drap på kvinner har tradisjon for ikke å bli dømt, hvis man i det hele tatt blir tiltalt. Hvorfor? Fordi den svake part, kvinnene i disse miljøene, har krav på ekstra beskyttelse, nettopp fordi miljøet er så massivt mannsdominert.

En tåredryppende artikkel som Tora Bakke Håndlykkens i dagens VG er derfor usmakelig, av hensyn til omstendighetene. Like like som myndighetene vet om Iqbals skyld, vet journalisten om hans uskyld. Antagelig langt mindre. Det emosjonelle tyngdepunktet kunne derfor med fordel vært mer balansert. Slik det nå fremstår er journalisten en nyttig idiot til tjeneste for Iqbals forsvarer og deres felles religion.

Rahilas far er tilbake i Norge: Endelig sammen i sorg (VG)

Mens diskusjonen her hjemme går om hvorvidt jødenes store andel av Nobel-priser skyldes Vestens kollektivt dårlige samvittighet for sin behandling av jødene under krigen, finnes det en del harde facts som i det minste fjerner behovet for en slik påstand.

Listen under må unektelig være til konstant irritasjon for Israels muslimske fiender som hevder at deres egen kultur er så fortreffelig. Særlig må dette for den oppriktige leser gjelde punktene om økonomi, likestilling, utdannelse, menneskerettigheter og innovasjon. For mens vi vet at mens den muslimske verden, ikke minst kvinnene, lider under stagnasjon og undertrykkelse, og befolkningen i økende grad flykter mot Vesten, blomstrer jødenes lille stat.

Som forfatteren selv uttrykker det: alt dette har blitt utviklet mens staten har vært i konstant krig mot en uforsonlig fiende som søker dens utslettelse, og med en økonomi som hele tiden har vært under press fordi landet må bruke mer penger per hode på å beskytte seg selv enn noe annet land på jorden. Enjoy! (Tips fra Rune T.)

The Middle East has been growing date palms for centuries.  The average tree is about 18-20 feet tall and yields about 38 pounds of dates a year.

Israeli date trees are now yielding 400 pounds/year and are short enough to be harvested from the ground or a short ladder.

Israel the 100th smallest country, with less than 1/1000th of the world's population, can lay claim to the following:

The cell phone was developed in Israel by Israelis working in the Israeli branch of Motorola, which has its largest development center in Israel.

Most of the Windows NT and XP operating systems were developed by Microsoft-Israel.

The Pentium MMX Chip technology was designed in Israel at Intel.

Both the Pentium-4 microprocessor and the Centrino processor were entirely designed, developed and produced in Israel .  The Pentium microprocessor in your computer was most likely made in Israel.

Voice mail technology was developed in Israel. Both Microsoft and Cisco built their only R&D facilities outside the US in Israel..

The technology for the AOL Instant Messenger ICQ was developed in 1996 by four young Israelis.

Israel has the fourth largest air force in the world (after the U.S. Russia and China).  In addition to a large variety of other aircraft, Israel's air
force has an aerial arsenal of over 250  F-16's.  This is the largest fleet of F-16 aircraft outside of the US.

Israel's $100 billion economy is larger than all of its immediate neighbors combined.

Israel has the highest percentage in the world of home computers per capita.

According to industry officials, Israel designed the airline industry's most impenetrable flight security.  US officials now look (finally) to Israel for advice on how to handle airborne security threats.

Israel has the highest ratio of university degrees to the population in the world.

Israel produces more scientific papers  per capita than any other nation by a large margin 109 per 10,000  people -- as well as one of the highest per capita rates of patents filed.

In proportion to its population, Israel has the largest number of  startup companies in the world.  In absolute terms, Israel has the largest number of startup companies than any other country in the world, except the US. (3,500 companies mostly in hi-tech).

With more than 5,000 high-tech companies and startups, Israel has the highest concentration of hi-tech companies in the world -- apart from the Silicon Valley, US.

Israel is ranked #2 in the world for venture capital funds right behind the US.

Outside the United States and Canada, Israel has the largest number of NASDAQ listed companies.

Israel has the highest average living standards in the Middle East. The per capita income in 2000 was over $17,500, exceeding that of the UK.

On a per capita basis, Israel has the largest number of biotech startups.

Twenty-four percent of Israel's workforce holds university degrees, ranking third in the industrialized world, after the United States and Holland. 12 % hold advanced degrees.

In 1984 and 1991, Israel airlifted a total of 22,000 Ethiopian Jews (Operation Solomon) at Risk in Ethiopia, to safety in Israel.

When Golda Meir was elected Prime Minister of Israel in 1969, she became the world's second elected female leader in modern times.

When the U.S.  Embassy in Nairobi, Kenya was bombed in 1998, Israeli rescue teams were on the scene within a day -- and saved three victims from the rubble.

Israel has the third highest rate of entrepreneurship -- and the highest rate among women and among people over 55 in the world.

Relative to its population, Israel is the largest immigrant- absorbing nation on earth.  Immigrants come in search of democracy, religious freedom, and economic opportunity.
(Hundreds of thousands from the former Soviet Union)

Israel was the first nation in the world to adopt the Kimberly process, an international standard that certifies diamonds as  "conflict free."

Israel has the world's second highest per capita of new books published.

Israel is the only country in the world that entered the 21st century with a net gain in its number of trees, made more remarkable because this was achieved in an area considered mainly desert.

Israel has more museums per capita than any other country.

Medicine...  Israeli scientists developed the first fully computerized, no-radiation, diagnostic instrumentation for breast cancer.

An Israeli company developed a computerized system for ensuring proper administration of medications, thus removing human error from medical treatment.  Every year in the US hospitals 7,000  patients die from treatment mistakes.

Israel's Given Imaging developed the first ingestible video camera, so small it fits inside a pill.  Used to view the small intestine from the inside for cancer and digestive disorders.

Researchers in Israel developed a new device that directly helps the heart pump blood, an innovation with the potential to save lives among those with heart failure.  The new device is synchronized with the camera helps doctors diagnose the heart's mechanical operations through a sophisticated system of sensors.

Israel leads the world in the number of scientists and technicians in the workforce, with 145 per 10,000, as opposed to 85 in the US., over 70 in Japan, and less than 60 in Germany.

With over 25%  of its work force employed in technical professions.  Israel places first in this category as well. A new acne treatment developed in Israel, the Clear Light device, produces a high-intensity, ultraviolet-light-free, narrow-band blue light that causes acne bacteria to self-destruct all without damaging surrounding skin or tissue.

An Israeli company was the first to develop and install a large- scale solar-powered and fully functional electricity generating plant, in southern California 's Mojave desert.

All the above while engaged in regular wars with an implacable enemy that seeks its destruction, and an economy continuously under strain by having to spend more per capita on its own protection than any other county on earth.

Mens verden bærer seg over Israels "urimelige" respons til arabisk terrorisme, kommer jødiske ledere nå med kreative forslag. Sannsynligvis bare en morsomhet, men likevel et godt forslag. Nemlig at staten øyeblikkelig godkjenner at jødiske ungdom øyeblikkelig responderer på rakettangrepene fra Gaza, helt uten kontroll. Nå blir det kanskje endelig slutt på angrepene?

In remarks published Friday, leading Zionist rabbi Yisrael Rozen said the state should immediately authorize the formation of unsupervised Jewish youth militias that would be free to fire back at Palestinian Authority-controlled Gaza in whatever way possible every time a terrorist missile hit southern Israel.

Rozen said that with all the world's censuring of Israel's cautious military operations, the only logical thing to do is "respond to terror with counter-terror, an eye for an eye."

The rabbi explains that the government will then "be able to argue that the State of Israel has become fully integrated into the Middle East and is [like its Arab neighbors] incapable of controlling its militant...youth."
Jerusalem Newswire

Bloggen Zionist.com setter ord på noe som jeg har tenkt på i lengre tid, og som så avgjort ikke kommer frem i media, men som like fullt er en side av saken i midtøsten-konflikten. Vi ser at det går mange liv, de fleste er arabere, og ofte sivile.

For det første har man hatt valg i de palestinske områdene. Hvem vant, andre enn Hamas, som hele tiden, både før og etter valget har hatt som klar måsetning å utradere staten Israel? Og for det andre viser meningsmålinger blant folkegruppene at de støtter terrorismen.

Enhver må leve med sine valg. Også de lutfattige og prøvede sivile araberne, om det er i desperasjon eller ikke. Man kan godt "intellektualisere" det bort, - tyngdeloven lar seg ikke bortforklare, heller ikke denne naturloven. Med alle de urimeligheter det medfører, - også de uskyldige faller ned når et fly styrter. Zionist.com skriver:

Anyone who values his or her life would naturally not put themselves between wanted terrorist killers and the forces pursuing them. It would appear the “Palestinians” don’t value their lives very highly, despite their shrieking diatribes to the contrary, and should subsequently stop complaining when they are killed in the crossfire of a war their terrorist “heroes” started with Israel.

(...)

You can’t hail these killers as heroes, give them haven, and shield them with your body and then complain when you are caught up in the ensuing storm of violence.

Like Bush once said, either you are with the terrorists or you are with “us.” The Palestinian Arabs have made their choice. Time to let them live (or die) with the consequences.