I dag står liberalismen alene tilbake som historiens "seierherre". Hva hindrer realiseringen av liberalismens frie, myndige menneske med retten til å søke sin egen lykke? Det pekes på de undertrykkende autoriteter og hemmende fordommer, men også menneskets kjønn og avkom. Ved å gi den enkelte kvinne rett til selv å bestemme om det påbegynte mennesket i mors liv skal bli født, fjernes en viktig sperring for realisering av liberalismens idealmenneske. For at individenes frihet og lykke skal bli reell og almen, stiller stat og samfunn sitt avanserte helseapparat til rådighet.

Oftestad påpeker det jeg ofte selv hevder, nemlig at dette egentlig er noe alle mennesker vet. Innerst inne er de klar over at dette er kynisk, egoistisk, og ikke minst, - det er drap.

Nazistene måtte bestemme hvem som virkelig var jøder og derfor uten livsrett. De opererte med halv- og kvartjøder. I dagens abortpraksis er det også avgrensingsproblemer. Skal også fostre som er 18 uker, fritt kunne destrueres? Slike analogiene, som kan forfleres, bedrer vår forståelse både av holocaust og den moderne abortpraksis. Men en slik erkjennelsesvei har lenge vært effektivt tabuisert. Å overveie analogier mellom nazistisk forakt for menneskeverdet og opphevelsen av det ufødte menneskelivets verd og livsrett, har vært sett på som "ufint" osv. Men alle oppegående mennesker er klar over analogiene.

I Drammens Tidende er der nå et bilag i avisen, et magasin, om lørdagen. Jeg gledet meg til å lese det sist lørdag. Det var et kjempestort bilde av en gravid kvinne på forsiden. Aha, langlesning om livet, tenkte jeg...

Overskriften var: Her er det liv. Men når begynner det egentlig?

Ja, når begynner livet egentlig du? Jeg skal si deg en ting. Alle vet det. Vi er ikke så dumme i 2005 at vi ikke vet det. Vi har aldri vært så dumme før heller.

Bildet er av et 56 dager gammelt foster som har levet 56 dager i mors liv etter at det ble unnfanget. Å ta bort dette har ingen mennesker rett til, ikke barnefaren, ikke moren, ikke noen andre. Er dette et liv, er det også drap å fjerne det.

Alt omkringpjattet, om det er i såkalt intellektuelle akademiske kretser med en mengde medisinske faguttrykk, eller det er på det sosialistiske fabrikkgølvet med ubehøvla snøvling, er fordi man av alle krefter prøver å unnskylde noe man innerst inne vet er galt.

Har du en føflekk eller vorte som er plagsom, fjerner du den. Men har du et menneske i din nærhet som på en eller annen måte er til bry, så fjerner du det ikke. Ikke med mindre du er morder. Og da heter det ikke "fjerne", men "myrde."

I VG, imidlertid, "fjernet" man et foster i 23. svangerskapsuke. Det kan virke som om pressen er i bresjen for å presse igjennom holdninger som vi egentlig ikke har. Nordmenn er ikke interessert i å flytte grensen for lovlig abort fra 12. uke 16. svangerskapsuke. Men VG viser ved sin ordbruk at de ikke er enig. De vil ha avkriminalisert drap i mors liv, også i 23. uke.

Hvor går så grensen? Ved fødsel? Etter fødsel, hvis barnet har kromosomfeil? Ved ett år? Tre? Blir en livsglad femåring etterhvert lovlig "fjernet"?

Argumentene mangler fullstendig i denne debatten, det har jeg lært meg. Mitt argument om at livet er ukrenkelig, faller ikke i god jord. Sist jeg snakket med en abortforkjemper som gikk tom for argumenter, fikk jeg omsider dette svaret: - Ja vel, hvis det er drap, så får det være drap, da! Vedkommende så det som bedre at en uheldig kvinne får drepe sitt eget barn, enn at hun kunne få hjelp, og barnet eventuelt kunne bli adoptert bort til gode mennesker etter fødselen. Disse holdningene, som VG her altså fremskynder, er til stor skade for Norge og for menneskeheten. De er ødeleggende for folks moral, og gjør oss til et kynisk folk av lystmordere.

Den kristne avisen Dagen har mer enn en gang gledet ved sine klare meldinger om Midtøsten. På lederplass i dag tar de fatt en annen, svært viktig sak: fosterdrap. Avisen forteller om kristne abortmotstandere i Afrika, som forteller virkeligheten slik den er. Så grell og så fryktelig som den er. Her i Norge er det ikke politisk korrekt å kalle en spade en spade, heller ikke hva disse ugjerningene gjelder.

I Norge er det derimot skremmende ukorrekt å si hva abort virkelig er. Vi er enige i at det også skal brukes positive argumenter om livet og om at abortmotstand er sann kvinneomsorg. Men først og sist er abort drap på de aller mest forsvarsløse mennesker. Det må vi våge å si. Og vi må våge å si det høyt og tydelig, slik som det blir rapportert fra Afrika.

(…) I Kenya, der det sies rett ut at abort er tortur og drap, er 86 prosent av befolkningen imot at fosterdrap skal bli legalisert. Og det synes som om denne motstanden skal bli klart uttrykt i landets nye grunnlov. Dette står i nokså sterk kontrast til Norge, der abortmotstandere blir definert ut av det gode selskap om de bruker det selvsagte ordet «fosterdrap».

Igjen: hatten av for Dagen! La oss vise vår forakt for denne livsfiendtlige livsnyterklubben “det gode selskap”. La oss bidra til at “politisk korrekt” fremstår så avskyelig som det i virkeligheten er! Og hatten av for 86% av kenyanerne!

Paven opphøyde seks nye helgener i dag, melder CNN. En av dem var en italiensk mor som i 1962 nektet å ta abort til tross for at legene sa at graviditeten ville kunne ta hennes liv. Hun døde en uke etter at barnet var født. Kvinnen hadde en svulst i livmoren, men hun insisterte på å bære frem barnet.

Pave Johannes Paul roste hennes ”ekstreme offer” og enkle, men dype budskap.